søndag 1. desember 2013

Dypdykk i Boklageret

Det er mange som er glad i bøker, men de kan ta opp mye plass og er strengt tatt noe man kan overleve uten. På den annen side kan en fysisk bok med litt flaks og omsorg ha en levetid og funksjon langt utover tiden det tar for klær å bli slitt eller maskiner å bli avleggs. Dermed er det ikke så merkelig at brukthandler som Fretex og KIM-senterets eget Sirkulus mottar mye lesestoff, for å ikke snakke om de spesialiserte antikvariatene. Sirkulus har for øyeblikket over 30 000 registrerte bøker på lager, i tillegg til 10 000 uregistrerte bøker. Det er ikke plass til å stille ut alle bøkene i lokalene, og boksøket på sirkulus.no er bare til hjelp hvis man allerede har en slags ide om man leter etter. Det er klart at noe må gjøres. Ikke bare informere kundene om at det er bøker tilgjengelige, men også la dem få se boklageret og plukke med seg det de vil kjøpe.

På KIM-magasinets redaksjonsmøte diskuterer vi et tips som har kommet inn fra Sirkulus om at de ønsker en annonse for et arrangement de skal prøve seg på. Hver siste fredag i måneden skal boklageret åpnes for publikum mellom klokken ti og to, slik at kundene selv kan se gjennom hyllene etter ting som kan fatte interesse. Vi i redaksjonen synes det høres interessant ut, og lurer på om dette ikke fortjener noe mer en bare en annonse. I felleskap bestemmer vi oss for å sende et lite presseoppbud for å dekke førstkommende dypdykk, selve åpningen.

Når vi møter opp i Kjøpmannsgata den 25. januar klokken ti får vi høre at den ansvarlige for dypdykket er syk, og vi må vente til vikaren er tilgjengelig. Vi er ikke så mange, utover oss fra KIM-magasinet er det bare en person. Vi slår i hjel litt tid ved å titte litt på de bøkene som er i lokalet. Jeg legger merke til fire bøker som er knyttet sammen. Shogun av James Clavell, kjent fra TV-serien med samme navn. Til slutt er det klart for å slippe oss inn i selve boklageret.

Mens jeg vandrer langs hyllene ser jeg noe kjent; en samling av ti Jules Verne-romaner i fem bind som jeg faktisk har et sett av selv. Jeg fikk dem av farfar da han forsto at boken Ringenes Herre jeg likte så godt var et eventyr, og ikke en journalistisk kritikk av Den internasjonale olympiske komité og Juan Antonio Samaranch (dette var lenge før filmene). En annen fransk forfatter jeg finner er Victor Hugo. Det er et litt større utvalg av ham, med forskjellige utgivelser av samme romaner. Jeg finner både De elendige og Samfundets ulykkelige; selv foretrekker jeg Les Mis. Det er kanskje feil kallenavn siden det ikke er musikalen det er snakk om, men jeg føler meg uansett fabelaktig når jeg sier det. Jeg ser også både Ringeren fra Notre Dame og Notre-Dame i Paris. Sistenevnte tittel er en ganske direkte oversettelse av den franske originalen, Notre-Dame de Paris. Etter en liten tenkepause bestemmer jeg meg for et sett med De elendige og et sett med Ringeren fra Notre Dame.

Det blir litt småprat rundt hele konseptet, og noen nevner Morgan Kane. Jeg får ideer, og går rett bort til hyllen for M, for Louis Masterson. Jeg finner ikke det jeg leter etter, kanskje jeg heller skulle sett under H for Kjell Hallbing. Men helt tilfeldig kommer jeg over noe enda bedre: Robert Markham, pseudonymet som ble brukt av Kingsley Amis da han skrev den første offisielle James Bond-romanen etter Ian Flemings død. James Bond på Drageøya heter den på norsk, den engelske originaltittelen er Colonel Sun, men det absolutt tøffeste er nok det danske Døden har dragetænder. En sjekk under F resulterer i en serie av Flemings originale James Bond-romaner. Ganske så ukritisk lemper jeg hele samlingen i posen.

Til slutt er tiden kommet for å forlate boklageret og vende tilbake til selve butikklokalet. Før jeg går i kassen for å betale, plukker jeg med meg Shogun som jeg så tidligere. Til sammen kjøpte jeg tjue bøker; noen enkeltstående, noen i serie, og til og med enkelte verk i flere bind.

Først når jeg har fått hjem fangsten får jeg tid til å se litt nærmere på den. Utgaven av Sir Walter Scotts Ivanhoe er overraskende fersk, men siden det er en del av en serie med forkortede og forenklede "berømte klassikere" for barn og unge, skjønner jeg at noen kanskje ikke syntes det var noe å ta vare på. I enkelte av James Bond-bøkene er det skrevet inn et par navn: et pikenavn, et guttenavn og et etternavn. Kanskje det var et ektepar, eller en bror og hans søster. Er det en navnelapp, eller var bøkene en gave?

I skrivende stund har bokdykk nummer to gått av stabelen den 22. februar. Det var ingen utsending fra KIM-magasinet til stede, men det har kommet oss for øre at mange møtte opp og det ble solgt en del bøker.